Denne intro-artikkel til Kabbalah berører flere sentrale områder;
• Bokstaver som meningsbærende, og litt om disses historikk
• Ordet QBLH og den dypere betydningen
• Ulike oppfatninger av Kabbalah
• Livets tre og dets viktigste strukturer
• Sfærene i Livets tre
• Fargene, de fem nivåer, engler og hierarkier
• Liv og utveksling
• Hebraisk et multidimensjonalt språk og litt om skapelsen; Bereshit
• Nivåer av kunnskap og dimensjoner
• De Egyptiske røttene

Hva betyr QaBaLah?
For å forstå betydningen av ordet Kabbalah skal vi starte med å se på hvordan det skrives på hebraisk. Ordet består kun av fire bokstaver; Q B L H som hver forbindes med en rik symbolikk, som vi skal se nærmere på. (Husk at man leser fra høyre til venstre på hebraisk, slik:      HLBQ    <-

Røttene til våre bokstaver
For å forstå måten man formidlet mening på den gang skal vi først se på den historiske forbindelsen mellom dette og vårt eget alfabet. Våre latinske bokstaver er “døde” symboler. For de fleste er en bokstav kun en lyd og noen streker og buer på et ark. Det latinske alfabet kom til Romerriket via etruskerne fra den greske kultur. Her ligger forklaringen på at vi har «C» som 3. bokstav, mens grekerne har «G». Etruskerne klarte visstnok ikke å uttale Ge slik at det ble Ke og som alle vet er den latinske «C» både en k- og en s-lyd. Det gamle greske alfabet bygget igjen på det hebraiske. Dette ser vi lett om vi tar for oss navnene på de første bokstavene. På gresk heter de Alpha, Beta, Gamma, Delta og på hebraisk, Aleph, Bet, Gimmel, Daleth. Hebraisk tilhører den semittiske språkgruppe og av disse skriftspråkene er egyptisk et av de eldste.

Egypterne skrev med hieroglyfer. De brukte bilder for å formidle tanker og ideer. Samtidig hadde de alfabettegn, lydtegn og determinativer. Determinativene står til slutt og forteller om ordet er et abstrakt begrep, navnet på et dyr, et metall osv. På denne måten kunne de skille ord som lød likt, men hadde ulike betydninger. Når vi skriver krok, så er det ut i fra sammenhengen at vi forstår om det er en gammel krok, en fiske krok eller en krok i et rom. Egypterne ville ha skilt et slikt ord som lyder likt med et determinativ for redskap, for menneske eller for bygning, så man visste hva det var som gjaldt. Slik står egyptiske ord og tegn mer av seg selv uten samme avhengighet av hele ordet eller setningen. Vi har noe tilsvarende i bruken av kasus. På norsk kan vi skrive han, hans og ham. De ulike endelsene forteller om ulike funksjoner av «han» om han er aktiv, om det er en av hans ting eller om han er objektet for handlingen. Det er språk med 15 og 20 kasus, men 4-6 er mye vanligere. Med kasus står ordene mer fritt i setningen, slik at ulike ordstillinger ikke endrer mening; Jeg sa hurra til ham / ham sa jeg hurra til / Hurra til ham jeg sa / Hurra jeg til ham sa. Det er ikke tvil om hvem som sa hurra. Også om vi sier Jeg ga henne en klem / henne ga jeg en klem. Det er ordene han og ham og hun og henne som er ulike kasus av samme ord. Derimot om vi skifter til to navn og sier Ola ga Kari en klem / Kari ga Ola en klem, så blir plassen i setningen viktig for ikke å snu meningen på hodet. I moderne språk har setningen blitt det som bærer meningen, i kasus språk bar ordene mer mening. I Ungarn der man har 20 kasus, kan man med å leke med ett ords endelser lage en vits som f.eks. kunne si “bløtkaken, ble kastet så han fikk den i ansiktet, når han satt seg på den”. Denne måten der ord alene ikke bare sier hva det er, men også hvordan det fungerer er mer dynamisk. I Egyptisk og hebraisk kan vi i tillegg til ord-uavhengigheten, gå enda lengre og si at hver bokstav er uavhengig og formidler ideer og står selvstendig i langt større grad enn i vårt språk.

Når vi sier A, så har det en knapt noen mening, det har en meget begrenset symbol verdi i forhold til når man i kabbalah skriver eller sier Aleph. Aleph betyr okse, symbolet på kraft og energi. Oksen var trekkdyret altså den opprinnelige traktor. Potensiell energi som kunne brukes til å trekke plogen, vannhjulet, vognen eller annet som skulle beveges. Oksen var også symbol på fertilitet, gnisten som stod bak skapelsen. Aleph betyr også den første eller tallet 1. Når hele universet er samlet i en enhet er dette ene alt, Aleph symboliserer altet i denne forstand, alle paradoksers forening, den høyeste enhet, det ubegripelige. Aleph blir på denne måten en bokstav med masse mening, den forbunder kvantiteten 1 og kvaliteten enhet, og kraft, energi, fertilitet osv.

Selv dette er ikke alle fasetter av Aleph og mange vil allerede oppleve det forvirrende. Ja, men hva er da Aleph. Fordyper vi oss i alle disse aleph-begrepene, reflekterer og mediterer så faller de mer og mer sammen og det oppstår en bevissthet inne i oss, en egen Aleph identitet som samler disse elementene i en enhet. Vi klatrer på en måte opp på fjellets tinde og kan skue hele Aleph-landskapet under ett. Alt dette blir da ulike sider av en felles kvalitet, eller arketype om du vil.

Ordet kabbalah – QBLH
Vi er nå klare til å se på ordet kabbalah (QBLH) og skal starte med å ta for oss bokstav for bokstav som et eksempel på kabbalistenes måte å formidle mening og den unike måten dette gir rom for tolkning og forståelse av tekstene.

Den første bokstaven i ordet er Q eller Qoph og den har tallverdi 100. Bokstavene med tallverdi 1, 10 og 100 hører sammen i en familie, på samme måte som 2, 20 og 200. De er som oktaver av hverandre (for å være presis en ennead – da det er 9 trinn). Det hebraiske alfabet deles dermed i tre grupper. Enerne fra 1 til 9, så tierne fra 10 til 90 og til slutt hundrerne fra 100 til 900. Se illustrasjonen under. Dette gir 27 bokstaver. Fem av disse er varianter av seg selv, så vi har egentlig 22 ulike unike bokstaver.

De 9 enerne (1-9) er de arketypiske prinsippene, 10-erne (10-90) er deres manifesterte form og 100-erne (100-900) er deres fullbrakte eller opphøyde form. Rekkefølgen av bokstavene i alfabetet følger deres tallverdi.

Qoph (100), Iod (10) og Aleph (1) hører altså sammen. (De bokstavene som danner den vertikale søyle lengst til venstre) Der Aleph er altet som alltid har vært er Iod dette altet manifestert i nuet, i eksisten i tid og rom. Iod er Aleph inkarnert. Mens Qoph er foreningen av dem begge. Altet inkarnert og samtidig i kontakt med det guddommelige, beåndet igjen, bevisst sitt opphav og forent med det.
Så fra den uskyldige rene ned i det manifeste og opp igjen gjennom mestring. Aleph til Iod til Qoph. Qoph er dermed mesteren, den illuminerte eller mennesket med kosmisk bevissthet, altså den som er bærer av Qoph-kvaliteten. Aleph er der før skapelsen, Iod er der bare etter skapelsen, men Iod er atskilt fra altet, når Iod igjen forenes eller tar opp i seg altet oppstår Qoph.

Dette er altså den første del, den første idé i ordet Q-BLH. Noe som er fullbrakt, fullkomment, kronen på verket. Noe som har inkarnert , blitt atskilt fra altet, men så ført frem til det fullkomne. Det samme prinsippet som illustreres når Midtgarsormen eller Auroborus biter seg selv i halen, spiser opp det laveste i seg (halen) gjennom å ta det opp og transformere det i det høyeste (hodet), symbolet for den innviede. Den som omslutter alt og har evigheten i seg. Den som har nådd så høyt eller dypt at roten og kronen på treet er blitt ett. Dette er starten, kjernen i betydningen eller meningen som formidles i ordet Q-BLH.

Hva er så QBLH mer enn denne åndelige gjenfødelsen? Da må vi til neste bokstav Beth. B eller Beth er bokstav nummer 2. Beth betyr hus. Slik vi ser det i Betel; Gudshus. Begrepet hus er like symbolsk som oksen var i Aleph. Et hus er noe man bor og lever i. Det å være i noe eller et innhold innebærer ideen om en beholder. Selve ideen beholder, opphav eller ramme er kjernen i bokstaven Beth. Dermed vet vi at Kabbalah er innholdet/ opphavet/ hjemmet til det perfekte, den illuminerte. Kabbalah er selve beholderen der den fortapte sønn vender hjem og blir Qoph. Alle samlinger, forsamlinger, grupper, brorskap, foreninger, samfunn, møtesteder, rom eller templer der man jobber med Qoph i ett fellesskap. Det å jobbe i et felleskap er som å gå opp i en større helhet, ett større holon. Her kan du lese mer om holonistisk arbeide det å jobbe i et større holon. Men Kabbalah er enda mer.

Den neste bokstaven er «L», Lammed (30). Lammed er en hyrdestav, eller pisk. Den representerer veiledning, formidling og læring. Om du undrer deg over pisken må du huske at læring gjennom disiplin var vanlig den tiden disse symboler ble satt. Bokstaven Lammed strekker seg fra det øverste til det nederste (Se bokstav 30 midt under 3 i illustrasjonen). Hermed introduseres begrepene overføring og tradisjon som er de vanligste oversettelser av Kabbalah.
Disse oversettelsene i de to begrepene sier mest om Lammed enn om hva det er som overføres eller hvilken tradisjon. La meg illustrere; uten Qoph blir det bare BL altså Beth og Lammed som er en gruppe & formidling, dette er bare;  BL, BL, BLa, bla,bla …. eller formidling av meningsløse skall, tomme ord. Det må altså være en Qoph som gir selve kjernen i formidlingen og samlingen.

Den siste bokstaven er «H», Heh (5) og symboliserer livets pust. Heh betyr vindu. Vindu var den gang en åpning der lyset og luften kom gjennom. Det er livets pust. Heh er den femte bokstav og symboliserer det manifesterte og levende. Det betyr at Kabbalah er en livsform, en levende tradisjon, noe som beliver deg og gjør det levende. Vi snakker om åndelig levende. Heh gjør QBLH manifestert og belivet, heh gjør QBLH til det som beliver deg og gir deg åndelig liv. Dette er opprinnelsen til begrepet å bli født på nytt.

Ved siden av tradisjon og overføring har QBLH også blitt oversatt med begrepene aksept, mottakelse og velkomst. Alle disse begrepene skulle være lette å forstå i lys av det ovenfor skrevne og er alle like riktige. Vi må altså bruke flere ord for å beskrive det ene ordet Kabbalah, men alle ordene vi bruker fyller ut og presiserer. Når man leser bibelen på hebraisk er det på samme måten, hvert ord har mange lag av betydning, hver bokstav bærer en ide. Resultatet av slike språk med slike meningsbærende bokstaver er ikke et usammenhengende mangfold, men hvert ord blir en samling av fasetter som sammen danner én sammenhengende krystall.

Siden 2008 har en gruppe kabbalister samlet seg for å arbeide med Qoph, i sin gruppe Beth, der vi står likeverdige i formidling av våre opplevelser Lammed og der vi blir belivet, Heh av det arbeide vi gjør. Dette er de det vi kaller holonistisk arbeide fordi vi forbinder oss med en større gruppe en bare oss som individer og synkroniserer oss med en enda større helhet. Du kan lese mer om dette her. Dette arbeidet er åpent og representerer en kollektiv åndsforskning, mange av de funn vi kommer frem til blir publisert på bloggen holonity.

Hva er så den vanlige forståelsen av Kabbalah?
I praksis er Kabbalah-begrepet brukt fra jødiske ortodokse til jødiske ekstatiske tradisjoner samt vestlige mystikere. Dermed rommer det alt fra symbolikk, ritualer, livssyn og tradisjoner. Bultmann tror det hele oppstod blant Esseerne ved Dødehavet andre regner opphavet til trettenhundretallet i Syd-Frankrike og Spania. Selv tror jeg disse prinsippene som er sentrale i Kabbalah er de samme som er sentrale i alt åndelig arbeide. Dette er prinsipper som alltid har vært der og ulike personer har gjennom tidene gitt dem ulik drakt. De har kommet til uttrykk i alle tider og alle tradisjoner og kulturer i den grad det har vært noen der til å ta imot og beskrive. For meg er Kabbalah en virksomhet som alle åndelige mestere og søkere utfører, selv om de setter andre begreper på sin tradisjon eller praksis. Kjernen i det åndelige arbeide i alle tradisjoner er den samme. Skal det skilles mellom disse blir det historisk, kulturelt eller geografisk. I et universelt perspektiv er det lite sannsynlig at denne planeten er den eneste med liv. Det er mest sannsynlig at det finnes utallige livsformer på andre planeter, i andre solsystemer og galakser som alle er i utvikling mot og mange forbi menneskelignende nivåer av åndelig mestring. Disse prosessene er nok mer like en forskjellige i hele universet eller metaverset.

Mange sentrale ideer og begrep innenfor Kabbalah føres selvsagt tilbake til det gamle Israel, og av og til også lenger tilbake. Himmelvognen og visjoner om den himmelske Trone og de himmelske palass, englenavn og andre hellige navn har røtter helt tilbake til denne perioden. Vi kan endog trekke flere røtter tilbake til Egypt. Dette skal vi komme tilbake til mot slutten av artikkelen. Øst-europeiske kabbalister fokuserte på kampen om det gode og det onde, mens de syd- og vesteuropeiske snakket om det feminine aspekt av guddommen, utstrålingene og skapelsen. Slik har dagens Kabbalah blitt påbygget i ulike deler av verden i ulike kulturer og gjennom forskjellige historiske epoker.

Mest kjent er kanskje perioden i Syd-Frankrike på 1300-tallet der Moses De Leon, en spansk kabbalist samlet tekster og skrev og la frem Sepher Ha-Zohar og hevdet den var fra Rabbiner og kabbalisten Simeon ben Jochai som levde i det andre århundre. Gershom Scholem, en av de fremste historikere på området, viste overbevisende allerede i 1941 at Zohar var skrevet av Moses de Leon. Dette gjør ikke Zohar verdiløs. Den står som et av de aller viktigste kabbalistiske skrifter helt frem til i dag.

Vi må huske at det ikke var uvanlig å dedikere sin bok til kongen i gamle dager. Mange mener at menneskets grad av individualitet var annerledes selv på 1300 tallet. Derfor var det ikke like vanlig at kunstnere og forfattere markerte sitt individ gjennom sitt navn i bøker og annen kunst tidligere.

Kabbalah har i dag fått en renessanse. Mye av dette skyldes de vestlige mysterie tradisjonene. Ordenssamfunn som Frimurere, Tempelriddere, Rosenkorsere og andre bygger sine ritualer, innvielser og leksjoner rundt kabbalistiske prinsipper og strukturen i Livets Tre. Flere av de moderne bøkene om kabbalah er skrevet av medlemmer i disse tradisjonene særlig miljøene knyttet til eller som sprang ut av The Hermetic Order of the Golden Dawn har hatt forfattere som Dion Fortune, Israel Regardie, Aleister Crowley,  Paul Foster Case og andre som har kommet med bøker som for mange har blitt sentrale kilder. (Her kan du lese litt om introduksjonsbøker)

På den andre siden har vi den kabbalistiske tradisjon som har levd i de jødiske miljøene, og også blant disse har Kabbalah fått en renessanse. I Israel i dag har alle hørt om Kabbalah, og mange kan fortelle litt om de fundamentale prinsippene i Kabbalah. Det er litt som barnelærdom, slik alle som bor i Norge kan si noe om vikinger uten å være eksperter. Likevel er det ikke bare der, men også i USA og andre deler av verden at Kabbalah opplever en renessanse både innenfor og utenfor de jødiske miljøer. Før var Kabbalah noe man ikke snakket åpent om blant jøder, i dag sprer mange av dem sine tanker og ideer i bøker og også gjennom internett. Noen har idealistiske nettverk der de sprer sitt budskap gratis, andre har business pregede tilnærminger der man skal måtte kjøpe det ene og det andre, til og med sitt daglige vann.

Gjennom historien står enkelte kabbalister frem som fakler og lys-bærere, disse har det til felles at de ikke bare baserer seg på den historiske tradisjon, men selv har løftet seg opp til de høyere verdener til tilstander og opplevelser som de så beskriver (jmfr QBLH). De har sett tronen og de skapende bokstaver.

Rabbiner Akiba skriver; «..Jeg steg opp til himmelvognen, en himmelsk stemme kom frem fra herlighetens trone…..jeg så hele universet og så det slik det var, jeg steg opp i en ildvogn.» Rabbiner Ishmael skriver: «Kom og se bokstavene som skapte himmel og jord, bokstavene som skapte sjøer og elver … Metatron tok meg i hånden, løftet meg på sine vinger og viste meg alle bokstavene inngravert i flammer på herlighetens trone.»

Vi kjenner igjen stilen fra Ezekiels visjon og Åpenbaringens bok. Bøker som er fulle av kabbalistisk symbolikk. Slike opplevelser (Qoph), innenfor en tradisjon (Beth) og formidlingen av disse (Lammed), er det som utgjør den levende (Heh) kabbalistiske tradisjon. Her som i alle andre tradisjoner er det de mennesker som har trådd stien som kan fungere som veivisere, men du må alltid gå veien selv. Veiviserne har ofte funnet frem alene – kanskje kan du også la deg inspirere til det. Husk, ditt neste skritt er alltid rett foran deg. Det er der i form av hendelser, ideer, ord, mennesker du møter og drømmer og inntrykk. Du har alt du trenger til enhver tid, det er bare å sette i gang, det er ofte det det står om. Selvfølgelig er det en god hjelp å gå på kurs, lese bøker, møte andre med felles interesser og å bli inspirert. Spørsmålet er hvor mange ganger og hvor lenge du skal gjøre dette før du selv begynner å gjøre noe ut i fra deg selv.

Livets Tre
I vesten er det først og fremst symbolene knyttet til Livets tre som forbindes med Kabbalah. Begrepet om et verdenstre ser vi i mange kulturer. Den som har ligget under et stort og høyt tre og sett opp mot himmelen kan lett forstå dette bildet som forbindelsen til de høyere verdener. I Kina snakker man om de ti himmelske stammer og de tolv himmelske grener. Disse korresponderer elegant både i rekkefølge og i symbolikk med de ti sephirot og de tolv tegnene i zodiaken. Vi finner også paralleller til dette i hinduisme, zen-buddhismen og egyptisk mytologi.

Livets tre er et begrep som kan føres tilbake til de tidligste røtter i den hebraiske kultur og i den egyptiske. De tidligste illustrasjoner minner mer om en syvarmet lysestake enn dagens geometriske figur som er av nyere dato. Den kompakte måten ulike prinsipper og kosmologiske aspekter på en så elegant måte er satt sammen i Livets tre, taler for seg. Det finnes ikke noe tilsvarende symbolikk som så vakkert samler så mange prinsipper i henhold til mesteren Omraam Mikhaël Aïvanhov. Det er ingen tvil blant dagens kabbalister at dette symbolet er sentralt i kabbalah, QBLH. Vi skal derfor ta en kort titt på Livets Tre og dets symboler. Se de ulike illustrasjonene.

Tre søyler
Første blikk forteller oss at det består av tre loddrette søyler. Strenghetens og Mildhetens søyler på hver side av Likevektens søyle, den gylne middelvei i midten også kaldt bevissthetens søyle.

Tredelingens natur
Når vi ser en helhet delt i tre, kan vi huske at alle tre-inndelinger i prinsippet har en felles kjerne. Om vi snakker om alkymistenes svovel, kvikksølv og salt eller astrologens faste-, bevegelige- eller igangsettende-tegn, så har vi i alle tre-delinger en fastlåst, stabil, fikserende pol og en eksplosiv, energisk, dynamisk pol som balanseres av det tredje prinsipp som er rytmisk, utjevnende og harmoniserende. Det samme kan sies om de tre søyler i Livets Tre. Søylen til høyre er representert av dynamiske energiske kvaliteter, mens den til venstre er grensesettende og formgivende. Den midterste søylen er balansen mellom disse.

Tre trigoner, eller trekanter
En annen struktur som kommer frem i Livets Tre er de tre trekantene samt den 10. sephira i bunnen av treet. De tre trekantene symboliserer ovenfra elementene ild, luft og vann, mens den siste sephira, Malkuth som betyr “kongeriket” symboliserer jord. De tre trekantene er bygget opp av tre aspekter, mens det jordiske har fire seksjoner i seg. Tre og fire tallene forholder seg til hverandre som himmel og jord. Tenk deg en barnetegning av et hus, en firkant med en trekant på toppen. Fire er fundamentet, bunnen alt står på, trekanten er det øvre aspektet, taket eller himmelhvelvingen.

Den øverste trekant, den med spissen opp, blir ofte symbolisert som en enhet; Tronen, septeret og kronen, eller Fader, Sønn og Hellig Ånd, enhet og treenighet. Det som står igjen blir de syv resterende sephirot, symbolisert i den syvarmede lysestaken. Dette er skaperen og de syv skapelsesdagene. Mellom disse har vi en avgrunn, en splittelse som oppstod med syndefallet. Se på illustrasjonen under der splittelsen går rett under den øvre trekant, mellom stjernehimmel og vanlig himmel, gjennom halsen og den sfæren som ikke er navngitt som er Daath. Dette er avgrunnen. (Se også på den første illustrasjon, der halsen er navngitt med Daath)

Her over denne avgrunnen finner vi den skjulte sfæren Daath som betyr kunnskap eller kjennskap. Når Maria sier jeg har aldri kjent noen mann eller når det står i Genesis 4.1 ; «And Adam knew Eve his wife; and she conceived, and bore Cain», så forstår vi den nære intime enheten som ligger i ordet. Jeg har valgt den engelske teksten da den er nærmere originalen her. Den norske oversettelsen sier: «Og Adam holdt seg til sin kone». Denne intime kontakten i ordet kjenne gjør også at vi skjønner at farao måtte benekte at han kjente hebreernes Gud; IHVH (Exod 5.2).

Daath er skrittet før man står ansiktet til ansiktet med det guddommelige. Det tilsvarer den ellevte time i egyptisk mytologi. Denne timen er alltid den som er mest sparsommelig avbildet i de egyptiske gravkamrene, den tilhører de hemmelige kunnskaper om den dypeste forening med sin indre partner, det høyeste bryllup. Daath er sfæren som har potensialet til igjen å helbrede syndefallet og som også forener splittelsen mellom mann og kvinne i deg selv (les mer om din indre partner anima og animus) også (her kan du også lese om mysteriet mann-kvinne).

Link to buy this poster or original painting.

Den neste trekanten med spissen ned, kan vi symbolisere med tre konger. I den 4. sfæren er det kongen i fred, han har skattekamrene fulle og er glad og gavmild. I den 5. sfæren har vi kongen i krig, han er i forsvar og på vakt overfor alt som skjer rundt ham. Mellom disse to aspektene fra hver sin søyle, har vi i midtsøylen, mesterskapets konge, den som mestrer livet er konge over sin sjel og sitt legeme. Det er prinsen fra eventyret som har overvunnet trollet og blitt konge over kongeriket.

Den siste trekant kan sammenlignes med tre søkere, tre magikere. I den 7. sfæren har vi magikeren som lever i harmoni med naturens vekslinger som følger måne faser og solens gang gjennom året, som kjenner den levende naturens vekslinger og kvaliteter og som samstemmer seg med disse for å oppnå større harmoni. I den 8. sfæren har vi den rituelle magiker. Han tilhører ordenssamfunnene eller de lærde religiøse, han søker i ord og tekster og resiterer vers og formler. Den 9. sfæren er den siste før det jordiske riket, og den første på vei oppover. Den tilhører den søker som nettopp har begynt å forstå at det finnes mer mellom himmel og jord, men der det fortsatt bare er en vag fornemmelse. Her er søkeren som titter i krystallkuler, bedriver spiritistiske seanser eller andre vage og uklare former for kontakt med det psykiske. Den siste sfæren den jordiske, tilhører alle de som etterstreber materiell lykke, objektiv kunnskap og tror alt kan forklares med materielle interaksjoner. Den er ikke bare materialistisk negativ den tilhører også alle de som vil bygge Det nye Jerusalem, Guds rike på jord.

De 10 Sephirot, en Sephira av gangen
La oss ta en nærmere titt på de 10 sfærene, de ti utstrålinger eller sephirot. Vi startet på toppen. Den første sephira kalles Kether og betyr kronen. Dette er kronen på verket. Det er den kongelige sephira, den guddommelige krone-chakra, kilden til hele skaperverket. Denne kilden ser vi bare resultatet av, derfor avbildes ofte Kether som et ansikt i profil. Det som er bakenfor Kether kan vi ikke ha noen formening om og beskrives som Ain – og betyr intet eller uten.

Den neste sephira er Chokmah, visdom. Den representerer det skapende ord og den visdom og innsikt som ligger i hele den skapende prosess. Ofte symbolisert med et septer, en magisk stav, skapelses-ordets magiske og falliske kraft. Det er denne sfæren som nås når man opplever sfærenes musikk.

Den tredje sephira heter Binah, forståelse. Her oppstår den første begrensende og formdannende kvalitet. Visdom er dypere enn forståelse. Visdom er en indre prosess, forståelse kommer fra det å stå foran, det er en avstand i det. Også på hebraisk har vi lært at «B» er symbolet for beholder. Binah er den første beholdende, strukturerende kvalitet selv om den er i ildverdenen. Dette avslutter den første trekant, trigonen på ild eller det guddommelige nivå.

Vi går så ned i luftverdenen og den 4. sephira Chesed, barmhjertighet som vi symboliserte som kongen i fred. Chesed representerer en ekstatisk glede, en ekspansjon av bevisstheten vi knapt kan forestille oss. Den symboliseres ofte med en mitral, pavens hodeplagg. Det hen speiler bl.a på det religiøse og filosofiske i sitt høyeste utrykk som sannhet og den glede dens frihet bringer.

Den 5. sephira Geburah, strenghet representerer den innviede når han alltid klarer å følge en høyere vilje. Denne sephira er symbolisert ved et flammende sverd, noe som skulle tale for seg selv.

I den 6. sephira Tipheret, skjønnhet, er vi midt i livets tre, den gylne middelvei. Dette er solen og gullets domene. Ofte symbolisert med en skålvekt. Skjønnhet og balanse er to sider av samme sak.

I vann trekanten har vi først den 7. sephira Netzach som betyr seier og evighet. Denne sephira avbildes med en rose og fargen er grønn, den representerer naturen og dens seier over den døde materien som kommer til sitt ypperste utrykk i rosen.

Den 8. sephira Hod betyr herlighet. Ofte symbolisert med en bok. Den er knyttet til intellektet og søkingen etter sammenhenger og lovmessigheter. Navnet sier at det eneste formålet med dette er å se herligheten i skaperverket.

Den 9. sephira Iesod, fundamentet  heter dette fordi den er basis for hele den øvre verden. Den er ofte avbildet med den hellige gral. Den representerer det hellige og sakrale. Renhet er fundamentet for oppstigningen i de høyere sephiroth, de høyere verdener. Er du tynget av materien, følelser eller tankegods blir det vanskeligere å stige opp gjennom livets tre. Det er som et vognhjul fult av jord og søle det er vanskelig å få det til å gå rundt. Jo renere, jo lettere desto mer overskudd, mer energi desto mer opplagt føler du deg.

Den 10. og siste sephira står alene i jord-verden og heter Malkuth, kongeriket og er ikke bare vår jord, men hele den fysisk virkelighet og i oss representerer den vårt legeme. Ofte symbolisert ved en firedeling eller de fire elementer, de fire verdenshjørner og himmelretninger. Malkuth er jordens sfære og korset som tegnes i dette sephira er også et symbol på det korset Jesus snakker om når han sier; Ta opp ditt kors og følg meg, og la de døde gravlegge de døde. Dette korset er korset som dannes av Ascendant-Descendant aksen og MC – IC aksen i radix horoskopet. Kort fortalt er dette akser som beskriver jordens posisjon og dreining i forhold til solen der du blir født i fødselsøyeblikket ditt. Det er et symbol på din entré i dette livet.

Før vi går videre skal vi se på hva Jesus Christus mener når han ber de døde gravlegge de døde i et kabbalistisk perspektiv. Han mener å la de vanlige menneskene som ikke er åndelig levende være i sin verden. Vi har tidligere sett hvordan «H» eller «heh» symboliserte liv. Gudenavnet IHVH ofte oversatt til Jehova eller Jahve har således to tegn for liv. Dette hen speiler på det doble liv, de som «kjenner» IHVH lever altså også i ånden. De er født på ny, dette er essensen av pakten mellom Israel og IHVH. Det er disse Jesus snakker om de som er både levende i legeme og ånd. De som bare er levende i legeme er de vi skal la gravlegge de døde. Du kan si at det han sier er; Ta opp din skjebne, den forsegling du selv har gitt deg inn på i dette livet, ta tak i dine utfordringer denne gangen og følg meg, gå sammen med meg på den åndelige vei, og ikke involver deg i de dødes verden, ikke la deg distrahere, la de drive med sitt i sin åndelig sett døde verden. Kort sagt kan du si at han sier bli kabbalist, ta tak i Qoph, sammen med oss (Beth) og ha utveklinger (Lammed) med oss og det åndelige liv (Heh).

Fargene på Livets tre
På illustrasjonen på det øverste treet kan du se hvilke planeter og farge som knyttes til de ulike sephira. Den øverste trekanten starter med hvitt strålende blendende lys og ender med dyp mørk indigo, nesten mot det sorte. Mellom disse to ytterpunktene, lys og mørke oppstår alle fargene. Slik blir den første trekanten selve skapelsen av fargene. Den neste trekanten inneholder, Blått, rødt og gult, de tre primær fargene. Den siste trekanten har grønt, orange og fiolett, fargene som oppstår i møtepunktene mellom primærfargene og kalles sekundærfarger. Til slutt i Malkuth har man de fire elementfargene, primærfargene pluss grønt. Ofte er malkuth-fargene illustrert i mørkere varianter eller til og med i brune farger. Slik vi her har tatt for oss elementer fra fargelæren, kan man også bruke Livets tre til å illustrere prinsipper fra musikken, kjemien, fysikken, medisinen og andre fagområder.

De fem nivåer
I kabbalah er hver sephira tilknyttet ulike attributter. Man deler inn hver sephira i 5 ulike nivåer, noen slår sammen de to øverste til ett ild-nivå. Dette gir tilsammen 50 åpninger til den kabbalistiske virkeligheten. Disse 5 nivåer starter øverst med å illustrere et aspekt av det guddommelige på hver eneste sephira, f.eks «Den barmhjertige Gud» i Chesed eller «Den strenge Gud» i Geburah. Dette tilsvarer det åndelige nivå. Under dette har vi sjelsnivået som er selve navnet på hver av de ti sephirot. Disse to er som en sirkel med en prikk i midten. Prikken er Gudsaspektet, sirkelen er sfæren. Åndsaspektet er evig (tid) og sjelsaspektet er uendelig (rom). Åndsaspektet er den alltid tilstedeværende Gud i sine ti ulike aspekter, sjelsaspektet er de 10 ulike rom, dimensjoner eller sjeler i den kosmiske Adam.

De neste tre nivåer tilsvarer det mentale, emosjonelle og fysiske. Og utgjør sammen en lavere del av hver av sfærene. Det mentale plan tilsvarer det nivået der bevisstheten når en selvbevissthet og tilsvarer dermed det menneskelige domene. I naturen skiller mineralene seg ut med sin struktur, plantene har i tillegg vekst og pust, dyrene følelser, fordøyelse og bevegelse, mens mennesket har en jeg-bevissthet. Denne jeg-bevissthet er i Kabbalah illustrert ved personifisering av sfærene gjennom de personlige englenavn.

Hver sfære har altså på øverste nivå et guddommelig navn, som tilsvarer det gudsaspektet som manifesteres gjennom denne sfæren og hver har sin egen erkeengel som er personifiseringen av den samme kvalitet nærmere vår virkelighet. Vi må tenke oss den samme kvalitet, energi eller arketype manifestert på fem ulike nivåer. Fra det guddommelige, gjennom det sjelelige, til det personlige. Det nest laveste plan er et emosjonelt, og dermed kollektivt plan. Følelser oppstår i møtepunkter, i fellesskap. Det tilsvarer det kollektive planet som dominerer mye av dyrenes liv. Tenk deg f.eks en dueflokk, en fiskestim eller en maurtue. På denne måten er det også på det psykiske plan. Under det individuelle plan har vi grupper eller hærskarer av vesener. Det er beskrivelsen av alle de former for vesener som finnes i de åndelige verdener.

Mennesket er det høyeste utrykk på Malkuth, kongeriket, men Malkuth er bare den nederste av de ti sfærene. I den neste sfæren Iesod er hærskaren englene, I Hod er det erkeengler. Disse to hierarkier har vi alle hørt om. Noen ganger sier presten engler, erkeengler og krefter. Hva er så disse kreftene? I Kabbalah er det hierarkiet i Netzach. I tillegg har vi 6 andre hierarkier. De vi har hørt benevnt oftest er serafiner, kjeruber og ofanimer. Dette er høyere og høyere utviklede vesener som for hver sfære kommer nærmere og nærmere det guddommelige. De høyeste vesener er de som synger «Hellig, hellig, hellig» foran Guds trone, slik det står nevnt i Åpenbaringens bok.

Selv om engler gjennom de siste årene har fått en slags renessanse, er de for de fleste mennesker rene fantasifigurer. For kabbalistene er englene like reelle som dyr og planter. Man tenker seg hvordan mineraler suges opp i planter og hvordan dyr og mennesker spiser planter. Slik kan man fortsette opp hele hierarkiet. Englene næres av de opphøyde følelser hos mennesket, mens erkeengler virker der den oppklarende tanke arbeider. De høyere vesener arbeider på mer forfinede plan av bevissthet. Før vi kommer tilbake til dette skal vi avslutte de fem nivåer som vi altså finner i hver av de ti sfærene. Vi har alt tatt for oss noen av gudsnavnene, sfærenavnene har vi gått gjennom, under disse følger navnene på erkeenglene som Mikael, Gabriel og Raphael m.fl.. Under disse har vi hierarkiene vi nettopp har nevnt. (Du finner alle begrep i Livets tre med flere synonymer her)

Nederste nivå er representert av den fysiske inkarnasjon av hver av disse sephirot og tilsvarer planetene. I den øverste trekanten har sfærene før man oppdaget de ytterste planetene vært knyttet til den første spiraltåke i Kether, zodiakken i Chokmah og først i Binah den første planeten Saturn. For å se alle relasjonene og attributtene til alle ti sephirot og deres fem nivåer se plansjen under eller artikkelen om Livets Tre.

Livets Tre – Liv og utvekling
La oss nå prøve å forstå hvordan dette kan brukes gjennom å ta noen betraktninger på begrepet liv. Hvor levende vi er som mennesker er avhengig av hvor stor grad av utveksling vi har. En sten er så godt som død grunnet sin manglende utveksling med omgivelsene. Planter puster luft og lys og veksler ut salter med jorda. Slik er det også med mennesket. Jo bedre vi puster og jo renere luft vi puster desto mer liv får vi. Det samme gjelde rent vann  og ren mat. Det åndelige livet er også avhengig av hva og hvor mye vi puster. Utvekslingen er selvfølgelig ikke bare pustende. Når vi løfter våre tanker og emosjoner til høyere aspirasjoner endres vår utstråling og vi tiltrekker oss vesener som ønsker å se og lukte vår utstråling slik vi blir tiltrukket av en vakker rose i henhold til Kabbalah. Noen sier du er hva du spiser andre sier du er hva du tenker, atter andre har påpekt hvordan hund og hundeeier eller ektemaker og samboere blir likere og likere med årene. Det vi har utveksling med tar vi opp i oss til en viss grad og bruker som bygge elementer, om det er maten vi spiser, luften vi puster, følelsene vi utveksler eller tankene vi deler med andre. Selv navnet vårt og lydene som det hele tiden kastes mot oss påvirker og former oss i henhold til Kabbalah.

Kabbalistene arbeider for å utveksle psykiske energier med høyere bevisstheter og på denne måten gjennomgå transformasjon. En aktiv utveksling med de åndelige hierarkier beliver vår ånd. Denne befruktningen gjør av vi en dag fødes på ny. Befruktningen med de åndelige hierarkier eller sjelens oppstigning blir beskrevet av mange kabbalister. Ekstatiske beskrivelser og kjærlighetsfylt poesi utgjør en stor del av denne delen av den kabbalistiske arv.

Hebraisk et multidimensjonalt språk
Den bibelen vi leser i Norge er så fjern fra den opprinnelige hebraiske at de som slåss om betydningen av de norske ordene bevitner en manglende forståelse for dette. Bibelsk hebraisk er som kabbalisten Carlo Suares så klart har vist et projektivt språk. Det kan sammenlignes med matematikk eller musikk. Når en musiker ser et partitur, kan han bare ved å se på notene høre musikken. En matematiker ser også sin virkelighet direkte i de matematiske formlene. Disse språkene er internasjonale. Om vi derimot ser på et norsk ord som hus, så kan ikke en engelskmann eller spanjol ved å se på ordet og bokstavene forstå ordet. Hvis han lærer hver av bokstavene kan han like lite forstå ordet sus, selv om det ikke er noen nye bokstaver. Engelskmannen kaller huset «house» og spanjolen «casa». Har du derimot lært bokstavene på hebraisk så har du alt du trenger for å forstå kjernen av alle ordene, slik vi så i eksemplet QBLH, men det er få kabbalister som arbeider på dette nivået. La oss bruke de fem nivåene i hver sephira til å se på disse nivåene i bokstavene.

De har nederst en fysisk form selve symbolet, tegnet. På neste nivå har de en dynamikk en lyd med sin virkning, en bevegelseskvalitet. Identitets nivået er selve konseptet, innholdet i bokstaven, meningen. De høyeste nivåer av bokstavene kan kun oppleves av den som har klatret opp jakob-stigen, opp i Livets tre. På sjels nivå er det evnen til å kjenne igjen hver bokstav i alt som finnes og det høyeste nivå skal jeg bare berøre ved å gjenta sitatet fra Rabbiner Ishmael; «.. Metatron tok meg i hånden, løftet meg på sine vinger og viste meg alle bokstavene inngravert i flammer på herlighetens trone.» Her er de selveste skaperkraften som stråler ut fra ild-verden.

Kabbalistene hevder at Gud skapte med de hebraiske bokstavene, for ikke-jøder kan dette oppleves vel begrensende og kanskje til og med naivt, men vi må forstå det på en dypere måte. De byggeelementene Gud skapte med, var ikke bokstaver eller lyder, dette er bare bilder. Å kalle det ideer er nærmere virkeligheten. I begynnelsen var Ordet står det. Dette Ordet var skapende aktivt og burde heller vært oversatt i begynnelsen var Verbet, sier Michael Omraam Aivanhov. Men det hebraiske Ordet kan bety; ordet, talen, navngi, si, svare, fortelle, kommandere, nevne, henvise mfl. Det ville derfor også være riktig å si i begynnelse var navngivelsen, konseptdannelsen, kommandoen eller skapelsen av ideene. Det var et befalende, aktivt igangsettende og definerende verb som var ordet. Skapende og  aktivt som ild, som gradvis kjølner gjennom luft-, vannverden og danner tilslutt vår jord-verden, vårt univers. (Du kan lese mer om de hebraiske bokstavene her).

Bereshit; I begynnelse
La oss før vi avslutter denne lille smakebiten på rikdommen i det hebraiske språket ta for oss et siste eksempel fra begynnelsen i Bibelen. «I begynnelsen skape Gud AÅ himmelen og AÅ jorden» står det i den første setningen i Bibelen. Ser vi på den hebraiske teksten så legger vi først merke til at det står AÅ foran himmel og jord og at dette lille ordet AÅ ikke blir oversatt eller tatt med. Nå bruker man ikke Å som siste bokstav på hebraisk så der står det AT; Aleph–Tau, den første og siste bokstav i det hebraiske alfabetet. Det er disse to bokstavene som blir oversatt med Alfa og Omega, når Jesus Christus sier jeg er Alfa og Omega. Dette er den samme måte å beskrive hele på som når du reiser til London og kjøper en «London A to Z», en kartbok med alle busser og T-baner. I disse ulike alfabeter, brukes første og siste bokstav til å illustrere; alt, alle, hele spekteret. AT i bibelen betyr alle bokstavene, alle prinsippene. Gud skapte alle prinsippene i himmelen og alle prinsippene på jorden. Det første ordet i Bibelen har som alle andre mange lag av betydninger, men som vi så i begynnelsen av artikkelen kommer alle betydningene sammen som fasetter av en og samme krystall. I begynnelse, er egentlig skrevet i ett ord; Bereshit Vi husker at B, beth er en beholder derfor betyr den også “i” og brukes som denne preposisjonen. Ordet bereshit kan deles på mange måter som alle bare er en av fasettene i krystallen. «I begynnelsen», «Opphavet», «Skapelsen av seks-foldighet», «I hodet», «Med visdom» er ulike oversettelser av det samme ordet. Dette er ikke motstridende meninger, men utdypende og berikende meninger. Dette er det unike med det hebraiske språket og alle de språk som bærer mening i hver bokstav.

Det er ikke slik at når man leser hebraisk så leser man flere ganger for å se alle disse ulike meninger. Den som kjenner bokstavene i den bibelske forstand av ordet kjenne opplever skapelsen, hører musikken som en musiker med sitt partitur, ser formlene som en matematiker. Det er ikke bare forstand som nærmest betyr å stå foran ei heller det noe dypere eller nærere begrepet begripelse, der man lar seg berøre eller lar seg røre, det er mer som en erkjennelse, en kjennen dybt i sitt vesen, en væren. Den som har fordypet seg og oppløftet sin sjel til kjernen av de hebraiske bokstaver opplever hele skapelses prosessen når han hører teksten i skapelses beretningen.

Når du leser bibelen på denne måten transcenderer den og bygger bro mellom både de esoteriske og vitenskapelige skapelsesberetninger. Fra og være en tekst man trekker på smilebåndet av og sier «skapt på syv dager liksom», så åpnes en verden av innsikt som langt overstiger de ypperste tenkere i verden. Jo mer man fordyper seg i teksten, desto mer åpner den seg. Den er så kompakt og har så mange lag at hver gang man tror man har nådd bunnen av betydning, så åpnes en ny dør til et enda større landskap, til nye dimensjoner. De hebraiske bokstavene, sfærene i Livets tre, selve Livets tre og mange av de kabbalistiske tekstene utrykker kunnskap fra en høyere verden, en dypere måte å forstå og har derfor mange lag eller dimensjoner. La oss se litt på grunnlaget for dette utsagnet.

Dimensjoner av kunnskap
Tenk deg at du er en prikk, uten dimensjoner. Du tror alt som eksisterer er deg, den ene prikken. Dag for dag vokser du bortover og blir til en strek. Plutselig består din virkelighet av mange prikker på rad. Linjen er alle prikker som er deg før og deg nå. Tenkt deg nå at du når til starten eller halen på en annen prikk som også er blitt en strek og du så vandrer igjennom dennes livsbane. Du kan fortelle om dennes fødsel og levekår og hvordan han eller hun en dag døde. Så skjer noe merkelig du blir født på ny, i en høyere virkelighet , du blir to-dimensjonal og ser at den linjen du nettopp har beskrevet som en annens livsløp, nå kan tas inn i sitt hele og mange andre linjer også blir nå del av en deg-vi bevissthet. Begrepene født, vekst og død smelter sammen. Det blir meningsløst å skille på begynnelsen eller slutten av livsløpene deres, det blir meningsløst å skille dem fra hverandre eller fra deg. Slik kan du forstå at deler går opp i en større helhet som er en ny enhet, ett nytt holon. Nå som du og dere er planet, oppleves den lille linjen du var før som en stor begrensning, og prikken som nærmest betydningsløs. Prikken oppleves ikke bare som en dag i ett livsløp, men en dag i en av mange livsløp. Som en dag i et tidligere liv.

La så dette planet bli utsatt for et bombardement av kjegler. De bombarderer planet ditt og går igjennom det uten å ødelegge det. Noen kommer med spissen først noen med spissen sist, andre kommer sidelengs gjennom planet ditt. Det du opplever er at det i din verden, ditt plan, finnes to fenomener; sirkler og trekanter. Sirklene vokser, eller krymper mens trekantene først vokser og så krymper. Se illustrasjonen på høyre side. Nå skjer noe merkelig. Du blir tredimensjonal og til din store forundring finnes verken sirkler eller trekanter verken vekst eller krymping, alt som er, er kjegler. Nå er du i stand til å se at virkeligheten du før oppfattet som trekanter og sirkler alltid har vært kjegler og ikke to ulike ting. Hvor vil jeg hen med dette?
For det første viste vi i illustrasjonen med prikken hvordan prikker er deler av linjer og linjer deler av plan. Slik at en større helhet, et større holon, samler alle sine deler i en ny enhet. Her har vi to tilsynelatende ulike og uforenlige ting; trekanter og sirkler. Det finnes jo ikke “trekantsirkler” eller “sirkeltrekanter”. Går vi opp en dimensjon ser vi at også uforenlige størrelser, kan forenes og blir til en enhet. MacGregor Mathers som var begeistret for den franske Kabbalist Eliphas Levi og en av de tre som grunnla Golden Dawn, beskriver flere steder hvordan en sentral side av Kabbalah er å finne balansen mellom motstridende kvaliteter. Vi ser dette i søylene, og trekantene i Livets tre. Her har vi forent noe trekantet skarp med noe rundt. Uten å gå opp en dimensjon er ikke dette mulig.

Når vi går opp i den åndelige verden forenes ting i høyere enheter, høyere holon, men også ting som synes som motsetninger eller uforenlige samles i en høyere enhet. Dette er noe av det som skjer når vi stiger oppover i Livets tre. På toppen går Kether øverst i Livets tre over til Ain Soph Aur (Uendelig lys = Intet Ende Lys), over dette har vi Ain Soph (Uendelig = Intet  Ende) og øverst har vi Ain (Intet). Når alt er forent er det bare en ting igjen, og siden alt er ett er det ikke noe å sammenligne med, ingen som observerer noe, for noe og Gud er ett, slik at dette vil oppleves som både alt og ingenting. Dette paradokset representerer Aleph, alt og intet. Det er bokstav 1, fordi det representere enheten av alt.

Livets tre er et symbol som skal uttrykke en slik høyere enhet, fordi denne representerer noe som binder tilsynelatende usammenhengende ting sammen, speiler den mange sider av virkeligheten i ett relativt enkelt symbol. Kabbalistiske tekster har også denne egenskapen at de formidler en høyere enhet gjennom noen fundamentale enkle symboler, bokstavene. La oss forklare hvordan dette henger sammen med tekst og bokstaver.

Tenk at du skal beskrive et rom der det står en kjegle for noen som bare kan forstå linjer. Du beskriver linje for linje i rommet. Nesten som om du la planke ved siden av planke til du får et gulv, så begynner du på nytt fra toppen og legger et nytt lag planker. Slik fortsetter du til du har nådd taket. Personen vil neppe få et godt bilde av kjeglen, men det er det nærmeste du kommer. Om du tenker deg at du kan se gjennom plankene og lese det hele, vil du kunne spørre;  hvorfor ikke lese det baklengs, eller sidelengs altså den førte bokstaven i hver planke, eller oven i fra eller diagonalt? Hvis budskapet er 3-dimensjonalt ville alle 2-dimensjonale eller 1-dimensjonale tilnærminger være riktige, selv om de bare er del-beskrivelser av kjeglen. Uansett hvilke rekke følge du tar linjene i. vil de samlet danne alle plan og hele rommet og da først fremkommer kjeglen i teksten, som en samlende enhetlig forståelse.

I gamle Egypt hadde man ikke 10 bud, men 42 bud for å oppføre seg rettskaffent. Tenk deg at ditt budskap er at det finnes 42 prinsipper og de kan forståes i ulike sekvenser på 3 av gangen, du har samlet disse i et symbol:

Så skal du beskrive alle disse i tekst. Da vet du at du trenger 27 bokstaver (= hebraisk) og at de må plasseres på en spesiel måte for at summen av tallene blir 42. I kuben til venstre er alle vannrette og loddrette linjer en rekke av tall som tilsammen blir 42, det blir også de 3-dimensjonale diagonalene.

Du kan jo starte mange steder, men tenker du deg at du starter med blått; 8,24,10 og så 12,7,23 osv. så de grønne så de rød og så de som går over flere farger for å avslutte med diagonalene, så har du fullført alle kombinasjoner i en av flere mulige rekkefølger. En som leser denne teksten og sammenligner med en som leser en annen sekvens vil si at det er to helt ulike ting, til de klarer å se det på en enhetlig måte, da vil de se at det er det samme.

Slikt kan virke merkelig eller tilfeldig, men det er ikke merkeligere enn at en person som skuer noe 3-dimensjonalt og beskriver dette i en 1-dimensjonal kode.

Om vi tenker oss hele budskapet i skapelsesberetningen i Bibelen skrevet på en kjegle og bokstavene som prikker som danner en linje som er kveilet som en spiral nedover kjeglen, så kan vi se hvor mange linjer og plan vi kan forestille oss at kjeglen egentlig har, men den dagen vi ser punktene fra kjeglen, 3-dimensjonalt, faller det hele helhetlig sammen og enhetlig i denne ene kjeglen. Tenk deg hver bokstav eller symbol som en prikk, som åpner opp for en linje, som åpner for et plan som gradvis gir deg et romperspektiv, og for hvert skritt blir ting mer og mer forent og du får en større og større sammenheng og ser at alt er ett.

Egypt
Oppstigningen til høyere bevisstheter er det mange flere enn kabbalistene som har gjort. I alle kulturer og til alle tider har søkende sjeler med åndelig sjele-ballast foretatt reisen over floden, klatringen på stigen, oppløftingen i sjelen, reisen med himmelvognen osv.

Forberedelsen for slikt arbeide er ikke noe som bare skjer i hemmelige rom eller på forlatte steder. Kabbalistene sa du skulle være førti år, ha etablert familie og jobb før du startet det kabbalistiske arbeidet. I dag skjer innvielsene i hverdagen, prøvelsene skjer i møtepunktet mellom deg og de andre, mellom deg og samfunnet. Alle kulturer har hatt sine åndelige veiledere. Mye av vår vestlige kultur har røtter tilbake til Egypt, selv om historie timene ofte stopper hos de gamle grekere.

Flere av de kabbalistiske konseptene kan også føres tilbake til Egypt. Det er intet nytt under solen. Vi skal nå se litt på noen av de Egyptiske røttene til Kabbalah. For det første har vi i enneaden, en samling av 9 guder, som sammen med Horus sønn av Osiris og Isis gir en parallell til Livets tre. (se  illustrasjonen).

Skaper guden Atum, skapte sine to barn gjennom munnen (det skapende ordet), han spyttet ut og harket opp Shu og Tefnut. De fikk så barna Nut og Geb; himmel og jord gudene. Disse fikk fire barn; Osiris, Nephtys, Seth og Isis. Osiris og Isis fikk Horus. Kjenner du kvalitetene til disse Gudene, ser du hvordan denne rekkefølgen tilsvarer rekkefølgen i Livets tre. Dette gir mange spennende og oppklarende mytologiske paralleller. Horus har også et aspekt som sine fire sønner. Husker du hvordan Malkuth var delt i fire deler? Horus er falken som skal reise seg opp og bekjempe Seth (satan). Horus har syv former, den høyeste er gull-horusen. Horus er den innviede som stiger opp (flyr opp) i Livets tre.

La oss til slutt se på noen begreper i Kabbalah som kan ha røtter tilbake til Egypt. Tar man Kether i det hebraiske språk så betyr det kronen, denne sfæren har gude navnet «Ehieh» og skrives AHIH, Aleph + HIH den siste bokstav-kombinasjonen har vi vært borti før. IH betydde manifestert liv, setter vi liv foran dette får vi ren væren. Verbet å være er HIH. Slik blir en måte å lese dette gudenavnet Aleph-er eller Aleph-væren, men vi kan også lese det Aleph lever Iod lever eller Aleph lever manifestert liv. Det høyeste aspekt av Kether er knyttet til «væren». Hva heter så væren på egyptisk. Det heter Kepher og er illustrert med skarabeen. At ord gjennom historien endrer lyd, mening og valør er kjent. Tenk bare på hvordan ulike bynavn har ulike uttaler i ulike språk; Wien, Vienna eller London, Londres osv. Vi finner her en likhet i lyd og i mening, er det tilfeldig?

Før vi går videre skal vi ta en liten svipp tur innom Kina, for å styrke denne forbindelsen. Den første av de ti himmelske stammer kalles Jia ( se illustrasjonen) og dette skrift tegnet betyr også bille (skarabe), men den betyr også skilpaddeskall og hjelm. Hjelmen og tronen er forså sevidt nær, men skilpaddeskallet er like viktig og hellig, og et like sentralt symbol knyttet til skapelsen eller opprinnelsen i Kina som skarabeen er i Egypt. Wallis-Budge en av våre fremste egyptologer, selv om han ikke har den esoteriske innsikt som egyptologene Schwaller de Lubicz, har uttalt at det ikke er noen tvil om at den egyptiske og kinesiske kultur har felles røtter et sted utenfor Kina og Egypt, men vi har ikke noe grunnlag til å si hvor de begge kommer fra sier han.
Her har vi to ord som oversettes ulikt, lyder veldig likt og som begge er knyttet til toppen av hodet, hodeplagg, skapelse, begynnelse og eksistens eller væren. Tar vi i tillegg med at fosteret i starten er som en stor kule, som gradvis får en ryggrad og lemmer kan vi tenke oss at hele kroppen vokser ut av hodet. Les mer om dette her. Vi har en utrolig overenstemmelse i mening og i tillegg to ord som er veldig like, tilfeldig?

Den neste sephira Chokmah, med det skapende ordet kan ha sine røtter i det egyptiske ordet Heku. Heku betyr magi, skaperkunst og henspiller på gjæringsprosessens forvandlende kraft. Og la oss ta med den siste sephira i den øverste trekanten; Binah. Binah kommer sannsynligvis fra Benu. Benu er fuglen Fønix. Som flyr tilbake til sitt rede for å fødes på ny av asken på bålet. Tid, ild og jord (aske) er også knyttet til Saturn / Kronos. Har du noen gang tenkt på at om de fire elementene stilles i en sirkel så har du jord over ild og ild under jord ? På samme måten er det nedenfor jorden en kjerne av ild. Det punktet som er mer jordfast en jorda vi står på er den forankringen vi finner innenfor solens ild-skall. Det er det faste punkt vi dreier rundt.

Rent etymologisk kan disse tre eksemplene virke søkt, men om vi tenker på måten man brukte bokstaver og symboler til å formidle mening og mange ord hadde flere betydninger er det langt mer utfordrende å se hvordan ordene kan ha utviklet seg fra hverandre, da det var vel så mye symboler til å uttrykke mening, satt sammen i bestemte konfigurasjoner.

Jeg har også tatt med en illustrasjon av det egyptiske livets tre. Det inneholder tetratyktos et høyt elsket symbol blant pytagoreerne. Tetratyktos var ti kuler satt sammen med fire nederst, tre oppå, så to og øverst en. 1+2+3+4 = 10, De egyptiske symbolene består av solen = en, armene = to, livets ankh = tre og djed-søylen = fire. Til sammen blir det ti. Symbolet kan bl.a leses; solens kraft tas opp av den doble-eter (ka) og gir liv (ankh) dette stabiliseres i dypet av vår struktur (djed). Dette er veldig likt den mening som uttrykkes gjennom strukturen i Livets tre.

Det finnes flere Kabbalah-paralleller til det gamle Egypt, men artikkelen er kun ment å gi en smakebit på ulike aspekter av Kabbalah. Jeg håper dette er nok til at du vet om du ønsker å vite mer eller til at du er tilfreds med at du nå vet litt i alle fall om hva Kabbalah er.

Takk for din tid!

Husk: Det vil bli mulig å kjøpe alle Kabbalah-kursene jeg har hatt også online, så følg med på siden, trykk Follow øverst på siden og bli oppdatert.

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre